HVA ER
Tvergastein er hytta til den anerkjente og folkekjære filosofen Arne Næss. Den ligger 1505 moh. på en liten høyde tett oppunder Hallingskarvets stup, med utsikt over Ustaoset og Hardangervidda. Store deler av livet sitt bodde Arne på Tvergastein, her kunne han dyrke «det autentiske livet, med anledning til langvarig konsentrasjon.
På Tvergastein levde Arne et enkelt liv med de enkle midlene han hadde tilgjengelig. Det kunne gå mange dager mellom hver tur ned til Ustaoset og sivilisasjonen. Arne fant etter hvert ut at dette ikke gikk ut over trivselen og livskvaliteten, snarere tvert om. Slik ble Arne’s grunntanke om et rikt liv med enkle midler til.
Et rikt liv med enkle midler
GRUNNTANKEN TIL ARNE NÆSS
Arne Næss sin filosofi
Økosofi er Arne Næss sin filosofi. Den bygger på filosofi og økologi. Ordet betyr naturvisdom. Økosofien sier at alt som lever, er deler av den samme helheten, og at alle levende vesener har like stor rett til å utfolde seg. Økosofien kan kalles et livssyn som handler om å endre menneskenes forhold til naturen. Det er ikke et religiøst livssyn, og heller ikke et humanistisk livssyn.
Arne Næss lanserte begrepet dypøkologi i 1973, og han blir dermed regnet for å være grunnleggeren av den dypøkologiske bevegelsen. Dypøkologien bygger på tanken om økologisk visdom (økosofi). I motsetning til den «grunne økologien» som setter mennesket i sentrum (ref: antroposentrisk), er dypøkologien økosentrisk. Dypøkologien setter dermed naturen i sentrum, og mennesket har bare en rolle som en del av noe større. Naturen sees som en selvstendig helhet. Altså er dypøkologiens grunnsyn holistisk.
Som 95- åring oppsummerte Arne sin filosofi på følgende måte.
«Vi lever på en ufattelig nydelig liten planet. Men vår eksistens som mennesker er truet. Hvis vi skal overleve må vi lære oss å tenke annerledes. Fremtidens tanker må være naturlojale. De må omfatte alle mennesker. Alle levende vesener. For alt levende liv har en egenverdi.
Dypøkologi er en tenkemåte for fremtiden. Den kan hjelpe oss å finne alternativer til det som i dag synes å være livsfarlig og uforpliktende tankeløshet. Dypøkologi er en form for moralsk alvor, basert på analyse og vitenskap. I bunn og grunn tar dypøkologien sikte på å avklare hva livskvalitet er og hvilke varige gleder vi kan ha som mennesker. Derfor er dypøkologi også fantasi og lek. Men i kjernen er dypøkologi en holdning. En forpliktende holdning.»
Sammen med George Sessions formulerte og publiserte Arne i 1984 åtte punkter for å beskrive og begrense begrepet dypøkologi.
1. Utfoldelsen av og velferden til alt menneskelig og ikke-menneskelig liv på jorden har verdi i seg selv. Disse verdiene er uavhengige av den nytteverdi den ikke-menneskelige delen av naturen kan ha for menneskelige formål.
2. De ulike livsformenes rikdom og mangfold bidrar til å virkeliggjøre disse verdiene, og har også verdi i seg selv.
3. Mennesker har ingen rett til å redusere dette rike mangfoldet med mindre det gjøres for å tilfredsstille livsviktige behov.
4. Utfoldelsen av menneskelige liv og kulturer er forenlig med en betydelig mindre menneskelig befolkning. Utfoldelsen av ikke-menneskelige liv krever på lang sikt (i et tidsperspektiv på flere hundre år) en betydelig mindre menneskelig befolkning i fremtiden.
5. Nåværende inngrep i den ikke-menneskelige delen av naturen er av altfor stort omfang, og situasjonen forverres hurtig.
6. Politikken må derfor legges om. Aktuelle politikkområder berører grunnleggende økonomiske, teknologiske og ideologiske strukturer. Den resulterende tilstanden vil være dypt forskjellig fra den nåværende.
7. Den ideologiske endringen vil hovedsakelig bestå i en verdsetting av livskvalitet (å dvele ved situasjoner av iboende verdi) snarere enn å holde fast ved en stadig økende materiell levestandard. Folk vil få en dypsindig forståelse av forskjellen på storvoksthet og storhet.
8. De som slutter seg til de foregående punktene har en forpliktelse til å prøve å virkeliggjøre de nødvendige forandringene.
Med hurtig økende press på jordens ressurser og artsmangfold blir Arne’s tanker om hvordan vi forholder oss til naturen og miljøet stadig viktigere! Arne oppfordrer oss til å handle – hver på sin måte (Derav «Økosofi T» som er Arnes vri på økosofien, nemlig Økosofi Tvergastein).
Dypøkologien er på mange måter en god veiviser mot å kunne «leve et rikt liv med enkle midler»
tvergastein blir til
I 1937 kjøpte Arne Næss den ett mål store tomten ved Tvergateinstjørna innunder Hallingskarvet for 150,- kroner av tre lokale setereiere. Materialene ble fraktet opp med hest og slede av Olaf Vindegg. Han hadde regnet med å kjøre 15 turer, men endte på 62. Snekker Svein Vindegg ledet byggingen av den 8×5 meter store hytta. Den første halvparten tok bare 14 dager å bygge. Den andre halvparten bygget Arne Næss ved hjelp av venner i perioden 1937–1943. For å gi hytta ekstra beskyttelse mot vinterstormene, ble steinveggen mot nordvest påbegynt i 1946. I 1942 ble det også bygget en mindre hytte kalt Skarvereiret i stupet på Hallingskarvet.
Etter omfattende klatring i Hallingskarvets stup, rett bak Tvergastein, bestemte Arne Næss seg for å bygge en klatrehytte på kanten av det øvre fjellplatået. Planen til Arne Næss var å plassere hytta helt på kanten av stupet, slik at man kunne klatre opp gjennom en lem i gulvet. Arne og hans klatrekamerater klatret og slepte planker og andre materialer opp fjellveggen og selve byggingen foregikk hinsides de fleste sikkerhetsforskrifter.
Et rikt liv med enkle midler
Grunntanken til Arne Næss er «et rikt liv med enkle midler». Arne Næss levde som han predikerte, han levde et rikt liv med enkle midler. Han utfordret også mange med denne tanken. Hvordan skal vi kunne sette oss selv og andre på sporet av et rikt liv uten straks å vekke en negativ følelse av å måtte gi avkall på noe vi oppfatter som virkelige goder? Hvordan skal vi klare å overbevise oss selv om at vi faktisk kan ha det godt – gjerne bedre – med et enkelt materielt forbruk?
test deg selv
Vi har tatt for oss en dialog mellom Arne Næss og Henrik B. Tschudi fra boken «Livsviktig: Arne Næss og dialogen» som belyser ulike sider ved det å leve et rikt liv med enkle midler. Her kan du også teste deg selv.
Kjenn etter hva du faktisk føler. Har du med deg i livet en fond av gode, basale følelser (som undring, sinnsro, skjønnhet, glede)? Hvor finner du egentlig tilgangen på disse følelsene?
Arne Næss: Jeg kjenner følelsene som refleksjon av opplevelsen. Jeg får en impuls eller tanke som kanskje er borti veggene, som ikke har noe med saken å gjøre, men det kan være kolossalt hva jeg opplever. Det kjennes som en følelse av uendelighet, av noe uendelig som åpner seg. Et nytt bilde, en ny innsikt, en ny forståelse. Du blir begeistret, du kan snakke flytende i en halv time om det du opplever.
Trekker beslutningen i retning av de gode følelsene?
Arne Næss: Førsteinntrykkene rundt situasjonen er spontane, de er der kanskje bare en brøkdel av et sekund. La dem slippe til. La dem dreie i sin egen retning – før alt du har vennet deg til å tenke kommer og legger seg imellom.
Still spørsmål ved fremtidsplanene dine (reiser, jobber, anskaffelsesplaner). Styrker de en varig god følelse?
Arne Næss: Forventninger om fremtiden kan være et stengsel for et rikt liv. Foreldrene holder noe opp for barna, noe som skal skje til en annen tid, i fremtiden. Men opplevelsen skjer der hvor barnet er NU. Der må de oppmuntres. Ikke nedmuntres – med at det er først om en time eller om en uke at det skal skje noe morsomt.
Still spørsmål ved hva du vil kjøpe. Kjenn på det. Ta deg god tid. Kjenn på det en gang til.
Arne Næss: Tålmodighet. Det haster ikke. Må du eie dette?
Kjenn etter hva som virkelig har betydd noe og virkelig betyr noe for deg. Kan det stemme at mye av det beste i livet er gratis?
Arne Næss: Når hadde du det best? Var det på en badestrand i Syden? Var det i den flunkende nye sportsbilen? Hvor lenge varte det? Når jeg sitter ved vinduet på Tvergastein og ser en god del av Norge, kommer mine naturlige evner til rikdom frem. Etter hvert ser jeg mer og mer. Ser jeg på utsikten? Mmm… ja, i en viss forstand… men jeg ser så mye. Og det koster ingenting. Alle har den muligheten, uavhengig av hvor de er.
Rett oppmerksomheten inn i nærmiljøet, her og nå – inn til nærmeste kvadratmeter. Kan du øke intensiteten? Få en større dybde og rikdom i opplevelsen?
Arne Næss: Det er undringen som er drivkraften. Da ser du ting. Bitte små levende vesener. Eller vesener i såkalte døde ting – i en sten, en stubbe, i et dørhåndtak. En fireåring ser ting de voksne ikke ser, men det skal så lite til før det tråkkes på. Går du inn i naturen, er det ubegrenset hva du kan se. Du kan bare åpne den døren der. Kan du finne noen få kvadratmeter med uberørt natur? Så kan du bøye deg ned, helt ned. Se der! Det er ingenting. Ja men se! Det er ingenting. Så plutselig ser du!
Flytt oppmerksomheten fra ting og personer til forhold og relasjoner. Kjenn på hva som foregår mellom deg og menneskene, mellom deg og tingene, mellom deg og omgivelsene.
Arne Næss: Mellom meg og denne gjenstanden. Mellom meg og dette mennesket. Hva gjør han nå? Hva er det hun gjør? Hun følger ikke helt med. Hva er det hun tenker på? Hva tenker du på? Jeg tenkte ikke på noe! Hva skal jeg tenke om det? Det er ikke sant! Du kommer i gang med å tenke. Hun tenker. Hva tenker hun på nå? Hva foregår mellom oss? Det går fortere enn når du snakker. Og det er rikere enn vi prøver å gjøre det til. Eller jeg ser to prikker eller flekker i gardinet bli til øyne, som så lener seg over til venstre og gir meg en følelse av hastighet og bevegelse, før de forsvinner. Se hvordan den store tykksaken i det gule mønsteret plager det lille grønne vesenet der i gardinet! Det kommer til meg, bang! og plutselig kommer en nese til syne. En form for utveksling, som bare fortsetter. Utrolig rikt. Og det går fort. Du tenker kanskje at inntrykkene er noe jeg skaper. Men jeg føler meg passiv og kan bare glede meg over alt jeg tar innover meg. Opplevelsen er en form for aktivitet. Men det er ikke noe jeg får til. Det er noe som er der.
Kjenn etter om du er ordentlig tilstede der du er. Med tyngdepunktet i deg selv.
Arne Næss: Her kan du snakke om å være deg selv nok – i den forstand at du har nok i deg til å gjøre opplevelsen helt din. Du må ha tillit til at du har fått sånne muligheter som menneske at det er nesten grenseløst hva du kan bli deg bevisst. Om du må lære deg til å bli ved det. Du faller i staver over noe – da er det ikke noe annet du egentlig skulle være oppmerksom på.
Klarer du å betrakte livet ditt ut fra deg selv – uten å sammenligne med andre?
Arne Næss: Ditt beste utgangspunkt for fremtiden er å være tilstede i nåtiden, uansett situasjon, uansett hvor du er. Du er tilstede i mangfoldet og alt det rare som er der. Selv om det bare er du som ser det akkurat sånn. Du eier det på en måte og kan ikke miste det til andre.
Skaff deg stillhet. Hvordan kjennes det?
Arne Næss: Jeg er vant til stillhet. For andre kan det være nytt. Hva hvis noen putter meg inn i en fengelscelle, uten stimuli, slik det var før i tiden, og jeg må være der i ett år? Så vil jeg se etter noen merker eller noe småtteri på veggen som kan bli en rikdom. Jeg kan rette sansene mot hjørnene og gjøre dem levende. Jeg kan lukke øynene og se noe, jeg kan åpne øynene og lukke dem igjen og se noe annet. Jeg kan se mer og mer. Jeg kan gjøre steder jeg har vært levende og lage et stort mangfold av innvendige bilder. Jeg kan myse med øynene, knipe øynene sammen til en liten sprekk og få forskjellige striper av lys med utallige variasjoner. Plutselig er det glitrende punkter i et sterkt mørke. Fantastisk hva du ser – selv om du ser ingenting. Dette kan komme til gode hvis man får en sykdom og blir henvist til å se med øynene lukket. Et rikt liv er ikke avhengig av mange utvendige inntrykk. Det indre livet kan alltid komme til sin rett uavhengig av det ytre livet.
Tvergastein - Hva skjer?
Følg med på vår Facebookside. Her oppdaterer litt om det som skjer på Tvergastein. Det kan være seminarer, turer, dugnad eller siste nytt fra snømusene som holder til på hytta…
Mer enn et sted
Tvergastein er etterhvert blitt mye mer enn «bare hytta til Arne Næss», det har blitt et symbol for filosofien og de verdiene Arne stod for.
Vi har invitert ulike mennesker, med og uten tilknytning til Arne, til å uttrykke hva de forbinder med Tvergastein som sted og symbol:
Stiftelsen tvergastein
I dag er det stiftelsen «Tvergastein – Arne Næss hytte» som har ansvaret for hytta. Stiftelsen skal sørge for at hytta blir behørig tatt vare på i tråd med Arnes ønske og stiftelsen formå som er: Å bevare og vedlikeholde Tvergastein som hytte og som et sted hvor det foregår forskning og hvor livsbetingelsene er i overenstemmelse med Arne Næss’ verdisyn.
Tvergastein har også en sterk symbolverdi for de tankene og verdiene Arne stod for. Stiftelsen skal også bidra til at disse tankene blir aktualisert og satt i sammenheng til nåtidens utvikling. Arnes tanker er mer aktuelle enn noensinne!
Per Ingvar Haukeland har vært styreleder for Stiftelsen Tvergastein Arne Næss hytte siden 2011 og med i styret siden 2006. Han samarbeidet med Arne Næss på Senter for utvikling og miljø, UiO, fra 1990-1992, og om boka Livsfilosofi (Universitetsforlaget, 1998) og redigerte boka Dyp Glede: Inn i dypøkologien (Flux, 2008) med vekt på Næss sine tekster om dypøkologi. Haukeland har en bachelorgrad i sosialøkonomi, geografi og fredsstudier fra Illinois, en mastergrad i økofilosofi fra Oregon, en mastergrad og PhD-grad i pedagogiskfilosofi, dybdeøkologi og stedsbasert læring og nyskaping fra Berkeley. Han er initiativtager til grasrotprosjektet Bærekraftig Liv i Bø, og holder ellers kurs i økofilosofi, dypøkologi og livsfilosofi flere steder. Haukeland bor med familien ved foten av Lifjelli Bø i Telemark.
E-mail: pihauk@online
Lotte Næss – (styremedlem) er datter av Arne Næss og har tilbrakt mye tid på Tvergastein. Lotte er arealplanlegger i Vinje kommune.
E-mail: lotte.naess@vinje.kommune.no
Per Espen Stoknes – (styremedlem) er økopsykolog og førstelektor II ved BI. Han har lang erfaring som entreprenør innen miljøteknologi, bedriftsrådgiver og foreleser. Dr.Philos i økologisk økonomi og ko-leder ved BI Senter for Klimastrategi. Forfatter av bøkene What We Think About When We (Try Not to) Think About Global Warming (2015), Penger og sjel (2007), Lær av Fremtiden (2004) og Sjelens Landskap (1996). Per Espen har også i en periode fungert som stortingsrepresentant for MDG.
E-mail: per.espen@stoknes.com
Sjur Paulsen – (styremedlem) har i flere år jobbet med kommunikasjon- strategi, bla i Geelmeuyden Kiese. Han har også regissert en prisbelønt dokumentarfilm ”Loop” som bla. handler om Arne Næss. Sjur arbeider til daglig som selvstendig rådgiver innen forretnings- og kommunikasjonsstrategi, filmprodusent og foredragsholder.
E-mail: sjur@sub.no
Reidar Goffeng – (styremedlem) er utdannet økonom, og har tidligere jobbet innen finans og prosjektutvikling. Deretter var han med på å etablere flere studiesentre for filosofi og idretts-studenter i Canada og Sør-Amerika, gjennom stiftelsen Arne Næss Center for Ecology and Philosophy. Reidar jobber til daglig som selvstendig rådgiver og forretningsutvikler innen områdene ernæring, mat og miljøteknologi.
E-mail: reidar@goffeng.com
